Dårlig samvittighet

Jeg jobber halve dager, og de på jobben vet jo ikke grunnen. Har ikke så lyst til å fortelle det der, de trenger jo ikke vite alt om meg akuratt. Jeg vet jo ikke alt om dem heller. Men jeg sliter litt med dårlig samvittighet fordi jeg jo ikke jobber hele dagen. Det er jo mye å gjøre og da er det ikke lett å bare gå fra. Jeg jobber halvt blandt annet fordi jeg sliter ganske hardt med bi-virkningene av medisinene jeg går på, og fordi jeg har slitt med depresjon og angst siden jeg fikk vite om Hiven, men depresjonen og angsten har heldigvis blitt mye bedre enn det var de første årene. Da var den ganske altoppslukende og dominerte hele livet mitt. Da slet jeg med å være ute blandt folk uansett. Både det og ta buss og det møte venner var ganske umulig. Jeg kunne begynne å gråte helt plutselig, og følte alle kunne se på meg at det var noe galt med meg. Og jeg var redd, alt var jo nytt for meg, så da var jeg på en måte redd for meg på vegne av de rundt meg som jeg trodde hadde en grunn til å være redd for meg. Men nå har det stabilisert seg, sliter litt enda i tilfeller hvor det er mye folk, og jeg ikke føler meg tilpass. Jeg blir fortsatt veldig fort sliten, tror det er fordi jeg anstrenger meg mye når jeg er ute i verden kan jeg vel si. Men jeg har ikke gitt opp, og er jo egentlig ganske stolt over alt jeg faktisk fikser. Det er bare det at jeg glemmer å minne meg på det.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Camilla Tobekk

Camilla Tobekk

34, Oslo

Jeg fant i 2006 ut at jeg var smittet av hiv. Jeg har siden da lært meg å akseptere og leve med det. Det har til tider vært tunge tider, men jeg har kommet meg sterkere ut av det. Utfordringer står jeg fremdeles ovenfor, og deler her mine gleder og sorger.

Kategorier

Arkiv

hits