Å fortelle det

Jeg har jo visst jeg har hatt Hiv i 4år nå, så har etterhvert fortalt det til de nærmeste venner og familie. I starten visste bare jeg og min x det. Fikk beskjed av legen om at det var lurt å vente med å fortelle det til jeg selv hadde fått tatt det inn over meg. Det tok vel noen måneder før jeg fortalte det til de første som fikk vite det. Jeg syns det var fryktelig å fortelle det, var utrolig redd for at jeg skulle bli sett ned på og at jeg skulle bli sett på som farlig. Farlig var jo i grunn slik jeg selv følte jeg var i begynnelsen. Så det å måtte forklare og informere både om Hiv generelt og om at det gikk bra med meg var ganske vanskelig. Når jeg fortalte det følte jeg at jeg ga personen en så kjip nyhet at jeg ble lei meg pga at personen jeg fortalte det til måtte forholde seg til det. Det å grue meg til jeg fortalte det bidro nok til den angsten jeg slet med da. Den var ganske altoverskyggende i en lang periode. Men heldigvis har venner og familie tatt det bra. De fikk nok litt sjokk da jeg sa det, men de som jeg har sagt det til har heldigvis vist seg tilliten verdig. Må jo si jeg var ganske redd for at det skulle bli en sak som spredde seg utenfor min kontroll. Jeg tenker jo fortsatt på at dette er informasjon som kan spres vidre uten at jeg kan vite om det eller stoppe det. Men jeg har fortalt det til de jeg stoler på, så kan ikke tenke meg at noen vil gjøre noe sånt mot meg. Jeg har nå etterhvert fortalt det til de nærmest meg som jeg føler trenger å vite det. Det er fortsatt mange som ikke vet det, og jeg syns ikke dette er noe alle trenger å vite. Jeg føler at for min egen del har det vært bra at jeg har vært såpass åpen om det med de jeg har sagt det til, det har jo også gitt de en mulighet til å forstå meg. Jeg er veldig takknemlig for alle de som støtter meg, jeg hadde gått glipp av utrolig mye støtte dersom jeg hadde holdt det for meg selv.

Det er mye rare tanker jeg har hatt etter å ha fortalt det, var bla redd for at jeg ikke ville få holde eller leke med barna til venninnene mine. Men det har heldigvis ikke vært noe problem.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Camilla Tobekk

Camilla Tobekk

34, Oslo

Jeg fant i 2006 ut at jeg var smittet av hiv. Jeg har siden da lært meg å akseptere og leve med det. Det har til tider vært tunge tider, men jeg har kommet meg sterkere ut av det. Utfordringer står jeg fremdeles ovenfor, og deler her mine gleder og sorger.

Kategorier

Arkiv

hits