Hvorfor meg?

Uflaks er vel det eneste ordet som stemmer. Det er vel i overkant av ca 4000 som er Hiv smittet i Norge i dag, og ca 1500 av dem er kvinner. Så statisitisk sett er det jo ganske utrolig at jeg er en av det antallet... Jeg har alltid vært ansvarsfull og forsiktig. Men droppa kondomen med en gutt jeg hadde datet en stund. Må innrømme jeg tenkte ikke egentlig på at Hiv var en mulighet... Så tok det jo faktisk 5 år fra jeg ble smittet til jeg fant det ut. Er ingen tid eller situasjon som det passer å få en slik beskjed i trynet, men hadde vel uflaks med timingen også, 3 dager før jeg skulle gifte meg. Ikke ideelt akuratt. Men jeg er veldig glad for at jeg ikke smittet han jeg da giftet meg med. Nå varte det ekteskapet under et år, men vi forsøkte iallefall. Jeg vet hvem som smittet meg, hadde ikke så mange alternativer som det kunne være da jeg fikk det anonyme brevet fra legen om at jeg måtte komme å teste meg. Jeg er ikke sint på han, han visste det jo ikke selv. Vi holder kontakt i dag. Deler erfaringer og oppdateter hverandre om hvordan det går med helsa, og livet ellers.  I begynnelsen var det bra å ha en som forsto meg. Han var jo i starten den eneste andre jeg visste om som også var smittet. Så det at jeg hadde han, og vi kunne dele tanker og følelser har hjulpet mye. Han jeg giftet meg med var ikke der for meg, det å være nygift med personen som skulle elske meg i tykt og tynt, men som heller stakk ut på byen og druknet alt i fyll og tull var kjempe vanskelig. Jeg satt igjen og følte meg enda mer alene. Men jeg må jo si jeg i løpet av den kjipeste perioden i mitt liv, tok noen av de tøffeste beslutningene jeg har tatt. Det er det jeg har lært iallefall, at jeg må passe på meg selv. Deretter kan jeg tenkte på andre. Har vel egentlig alltid hatt problemer med å sett meg selv øverst. Så da jeg ba om skillsmisse var det det vanskligste jeg har gjort. Men føler det var det jeg måtte for å kunne komme meg videre og opp. Det var jo garantert ikke lett for x min heller, men når han hadde en så selvdestruktiv måte å takle det på som han hadde, så kunne ikke jeg være med på det. Jeg har iallefall lært at det som ikke knekker en, gjør en sterkere. I dag vet jeg at jeg har blitt sterke. Det å komme gjennom alt dette samtidig var tungt. Sjokket og sorgen over Hiven, skillsmissen, flytting, t.o.m bytting av jobb, alt på under et år. Jeg har sloss meg gjennom den tunge tiden, og har i dag kommet veldig langt. Har en utrolig samboer som fra første stund har vært her for meg! Jeg som i lang tid trodde jeg kom til ende opp som en ensom gal katte-dame, hehe. Det fins håp, uansett hvordan det ser ut.

3 kommentarer

Tideman

11.12.2010 kl.19:41

oi.."snublet" over denne bloggen du skriver akkurat nå..

Jeg visste nesten ikke at det var mulig å oppleve det du har,og som du skriver så godt om her i innlegget!

Det er vanskelig å finne trøstende ord når man ikke aner hvilke påkjenninger du har og er gjennom!Det beklager jeg virkelig...

Syntes det er fantastisk bra at du også klarer å se så klart på situasjonen du er i og hvorfor..,at du ser de rundt som er der og støtter deg! Skulle sagt at du virker sterk,men innerst inne vet jeg at dette er ikke noe valg du har tatt og da kan man ikke bare stoppe opp. men finne en måte å LEVE på,slik du har!

Lykke til

Elise

12.01.2015 kl.16:27

Hei, denne bloggen fant jeg i dag og kommer til å lese denne.

Kan jeg spørre deg om du hadde noen symptomer frem til du fikk beskjeden?

Synes du virker vanvittig sterk og utrolig flott!

Camilla Tobekk

13.01.2015 kl.09:59

Elise: Takk for flotte ord :)
Jeg hadde ingen symptomer som gjorde at jeg hadde noen som helst grunn til mistanke om at jeg hadde hiv før jeg fikk testet meg. Sånn i ettertid når jeg ser tilbake kan jeg huske det var på et tidspunkt som passer med når jeg kan ha blitt smittet hvor jeg ble veldig syk, ble lagt inn på ullevål i noen dager med kraftig influensa. Men siden jeg ble bedre av meg selv ganske raskt så ble jeg skevet ut og ingen tenkte noe mer på det. Folk får jo influensa. Det er et kjent symtom det med kraftig influensalignende sykdom ca 14 dager etter man blir smittet av hiv. Men hadde jo ingen grunn til å tro det. Jeg hadde også tidligere samme år hatt kyssesyken, så imunforsvaret mitt var veldig dårlig på det tidspunktet. Så jeg tenker det hadde nok en medvirkende grunn til at jeg ble smittet, uflaks :(

Skriv en ny kommentar

hits