Hvorfor så hemmelig?

Jeg tenker en del på hvorfor det å ha hiv er en så hemmelig diagnose å ha. Jeg har jo fortalt det til de nærmeste rundt meg, og alle de har jo tatt det bra. Ingen av de har blitt redde og ikke ville ha noe mer med meg å gjøre. Men alikevel er det jo ikke noe jeg er åpen om til værken jobben eller folk generelt. Det er jo reddselen for å bli behandlet med frykt som hindrer meg i fortelle det til alt og alle. Jeg vil jo ikke at folk skal være redd for meg, og selvom de rundt meg ikke er redd så er det som om noe inni meg sier at de kjenner meg jo fra før og vet hvem jeg er og hva jeg står for. Andre folk vil kanskje kun se hiven, og siden det er en ting folk ikke vet så mye om så blir det frykt de reagerer med. Det kan jeg jo forstå, men jeg tror ikke jeg er sterk nok til å ta på rollen som den som skal lære opp folk rundt meg. Det krever utrolig mye av meg, og jeg har jo på sett og vis blitt den som har opplært de rundt meg. Ikke minst er det jo en veldig personlig diagnose i og med at det smittet iallefall meg via sex uten kondom. Jeg er ikke så tøff at jeg liker å snakke om sex, og ikke minst mitt sex-liv med alle. Selvom jeg må jo si det er utrolig hvor mye jeg de siste årene har snakket om personlige ting til mange jeg aldri skulle tro jeg ville gjøre det med. Jeg tørr vel ikke møte alle andre med det, ettersom jeg må jo leve i hverdagen uansett om de vet eller ikke. Det er jo mitt liv, og jeg vurderer hva som gjør mitt liv enkelst mulig å leve. Det å fortelle vil føre med seg et behov for å forsvare meg om jeg ikke er et dårlig menneske. Uflaks er jo det jeg har hatt. Det er faktisk vanskelig nok å overbevise meg selv om at det nettopp er uflaks. Jeg kunne ikke vite at min x hadde hiv, han visste det jo ikke selv engang.... Og det er jo ikke som at jeg er den eneste som har droppet kondomen. Men av alle ting ubeskyttet sex kan føre med seg, så var det hiv jeg fikk. Uflaks!

Det å være åpen om hiven er noe jeg tenker på, så det er vel aldri noe fasit på å fortelle eller ikke. Jeg har liksom en kontinuerlig vurdering i bakhodet uansett.

Én kommentar

Marthe Kalland

23.01.2011 kl.13:12

Åpenhet er en fin ting uansett hva det handler om :)

Skriv en ny kommentar

Camilla Tobekk

Camilla Tobekk

34, Oslo

Jeg fant i 2006 ut at jeg var smittet av hiv. Jeg har siden da lært meg å akseptere og leve med det. Det har til tider vært tunge tider, men jeg har kommet meg sterkere ut av det. Utfordringer står jeg fremdeles ovenfor, og deler her mine gleder og sorger.

Kategorier

Arkiv

hits