Langsomt og fort

5 år er gått siden jeg fikk vite jeg har hiv, 5 år som har gatt både langsomt og fort. De første årene føltes det som om tiden sto stille og alt gikk langsomt mens jeg var midt oppi sjokket og alt som var nytt. Det å komme gjennom hverdagen de første par årene var egentlig en dag til dag måte å leve på. Til tider føltes det vel egentlig kun som å eksistere. Men når jeg nå ser tilbake på de siste årene har jeg virkelig kommet langt. Mye lenger enn jeg kunne forestille meg i starten. Jeg må jo innrømme at jeg faktisk så for meg et liv i ensomhet uten partner og barn. Men ting ordnet seg egentlig overaskene fort til det bedre for meg. Nå er jo jeg ikke i havn med barneønsket enda da, men det vil nok skje når tiden er rett. At jeg skulle være gift og ha en stabil hverdag så fort igjen er jo over all forventning! Jeg hadde aldri trodd på det hvis noen hadde fortalt det til meg for 4 år siden. Så det er jo ganske rart hvor fort ting endrer seg. Jeg har vel lært meg å akseptere en del av de tingene jeg slet veldig med i begynnelsen. Jeg er veldig glad for at angsten og depresjonen har avtatt, det kan komme noen rester av den av og til. Men jeg har kanskje lært meg at det går bra selv med hinder i veien. Jeg vet iallefall at jeg har støtte rundt meg, og det er veldig glad for! Så for min del har jeg fått bra utbytte av å være såpass åpen om hiven og tingene rundt (som angsten, bivirkninger av medisiner osv) med familie og nærmeste venner. Har ikke angret på at jeg fortalte det til de jeg gjorde såpass tidlig. (tror jeg hadde fortalt det til de fleste rundt meg mellom 6 mnd og 1 år etter diagnosen)

2 kommentarer

Sandra

02.09.2011 kl.18:21

Så godt å høre! Du er utrolig sterk og tøff som er så åpen om det! Har inntrykk av at de som har hiv ofte blir forhåndsdømt, uten grunn. Hvis flere hadde vært åpen om det, og at det hadde kommet fram mer i media, så kanskje det kunne vært unngått. Dere er jo ikke farlige mennesker, og man blir ikke smitta av å være i samme rom som en med hiv. Det skulle flere ha lært. Stå på!

Åslaug Græsvold

10.10.2011 kl.11:19

Hei!

Jeg er journalist i bladet Kamille, og jobber med en sak om hiv-positive kvinner. Vi synes det er viktig å være med på å rive ned tabuer, og vil derfor gjerne lage en sak med utgangspunkt i historiene til vanlige norske jenter som lever med hiv. Jeg har lest bloggen din, og synes du har et viktig budskap. Jeg er interessert i å komme i kontakt med deg, for å høre om du kanskje kan hjelpe oss i artikkelen. Har du mulighet til å sende meg en mail på aslaug.graesvold@egmonthm.no, blir jeg kjempeglad! Beste hilsen fra Åslaug Græsvold

Skriv en ny kommentar

Camilla Tobekk

Camilla Tobekk

34, Oslo

Jeg fant i 2006 ut at jeg var smittet av hiv. Jeg har siden da lært meg å akseptere og leve med det. Det har til tider vært tunge tider, men jeg har kommet meg sterkere ut av det. Utfordringer står jeg fremdeles ovenfor, og deler her mine gleder og sorger.

Kategorier

Arkiv

hits