I gang med barneprosjektet

Nå har jeg begynt å søke på nettet etter sykehus i utlandet som tilbyr hiv-positive hjelp til å få barn. Det er ganske vanskelig å orientere seg synes jeg, men har iallefall funnet ut at Chelsea and Westminister Hospital i London kan hjelpe. Så nå skal jeg skrive en mail dit å få mer informasjon fra dem. Jeg skrev en mail til en klinikk i Spania, men der fikk jeg som svar at dersom de skulle hjelpe en hiv-positiv kvinne måtte det bli med donor-egg. Det er ikke aktuelt for vårt vedkommende iallefall, så da strøk jeg Spania fra listen. Jeg har også hørt at det er mulig å få hjelp på Island, så har sendt en mail til en klinikk der som jeg venter på svar fra. Hadde vært greit å få hjelp på Island, har alltid hatt lyst til å dra til Island så hadde jo passet bra å ha en grunn til å reise dit. Så håper på svar derfra snart.

8 kommentarer

Pergoberta

25.01.2012 kl.21:23

Hei!

Jeg lurer på en ting! Hvordan vil det gå med barnet når mor er HIV-positiv? Vil barnet få det, eller er det 50/50. Enten får h*n det, eller så får h*n det ikke? Jeg skal sette meg ned å lese litt mer i bloggen din..

Camilla Tobekk

26.01.2012 kl.07:56

Pergoberta:

Så lenge mor går på medisiner som fungerer (det blir fulgt opp av lege) blir ikke barnet smittet. Fosteret har eget blodomløp og er beskyttet i magen, den eventuelle smittefaren kan komme ved fødsel. Det er derfor det er viktig at mor er på vellykket medisinering (noe jeg er). Enkelte sykehus krever keisersnitt for å absolutt minimere smitterisiko til barnet. Som hiv-positiv kan man heller ikke amme.

Det er ikke født barn som er blitt smittet av mor i Norge, så lenge mor har gått på medisiner. ( Det kommer jo bedre og bedre medisiner for hvert år også)

Jeg setter pris på spørsmål, det er slik man lærer :)

norskgoy

29.01.2012 kl.23:21

Synes å huske at jeg leste om en klinikk i Stockholm. Det var dog "vasking" av sæd der mannen var hivpositiv. Kunne kanskje være noe der, når kvinnen er den positive. Skal se om jeg finner det igjen.

Nina

10.02.2012 kl.09:26

Masse lykke til Camilla!!! ;)

beautyforya

16.02.2012 kl.17:05

Lykke til! Er ganske så ung jeg, men dette er et emne som virkelig fanger min interesse! Sinnsykt glad for at du ikke lar denne sykdommen lukke deg inne, men at du greier å dele det med hele verden! Stå på!!

Ønsker deg det beste fram i tid, og jeg håper virkelig du får en herlig unge :)

Håper på oppdateringer, for denne bloggen skal eg følge ; )

MedHum

27.02.2012 kl.16:44

Hei, Camilla!

Jeg er redaktør for et magasin som kommer ut snart i forbindelse med medisinerstudentenes humanitære aksjon, som i år setter fokus på å bekjempe HIV-smitte fra mor til barn i Mosambik. Du har en flott blogg, og vi hadde satt stor pris på om du ville skrive noen ord i vårt magasin om situasjonen du er i og dette barneprosjektet du nå er i gang med!

Hvis du er interessert, ta kontakt på magasinet@medhum.no

Håper å høre fra deg! :)

Anett

20.03.2012 kl.15:52

Hvordan er det egentlig å leve med hiv? Føler du deg på en måte skitten? Litt stygt ord, men en tanke jeg selv har hatt om jeg skulle få en sånn beskjed. At jeg ville tatt livet mitt i frykt for å miste venner og familie:( Er så veldig tabu, så for alt jeg vet er det jo noen jeg kjenner som har det. Man vet jo ikke, for ingen prater om det. Og kan tenke meg at det er vanskelig å finne en partner også, som ser bort i fra frykten for å bli smittet. Finnes det bare en type hiv? Om en hiv positiv har samleie med en annen hiv positiv utgjør det da noen forskjell eller risiko? Kan ikke så mye om denne sykdommen, men vet at den aldri går bort bare.

Camilla Tobekk

06.04.2012 kl.21:23

Anett: Jeg har blitt vandt til å leve med hiv, skulle selvfølgelig helst vært foruten, men hverdagen min er ikke preget av at jeg har hiv. Jeg må ta medisin hver dag, og er til oppfølging hos lege ca hver 3 mnd for å passe på at medisinene virker og at kroppen min tåler de. Jeg går også en en samtalegruppe med andre jenter med hiv en gang i måneden. Når jeg er sammen med venner/familie eller på jobb er ikke hiven noe som opptar hverken meg eller andre. Rett ettr jeg fikk vite jeg hadde hiv følte jeg meg veldig skitten og farlig ja, det var som om jeg kjente gift renne i årene mine, men det er er følelse som jeg ikke har nå. Har gått til psykolog siden jeg fikk vite det, så det har hulpet meg med mange tanker og følelser. Jeg slet veldig med tankene om å bli avvist hvis jeg fortalte det til folk, men jeg har fortalt det til alle nå, over en lang periode. Ingen har avvist meg av de som jeg bryr meg om. Det var ikke lett å date gutter, men jeg fant ettervært verdens beste gutt som nå er min mann. Det finnes flere varianter av hiv, så det er ikke anbefalt å ha ubeskyttet sex men andre med hiv.
Du nevnte du vile tatt ditt liv om du kom i den situasjonen, det tror jeg ikke du ville, for jeg må innrømme tankene mine var inne på det helt i startet da alt var i sjokktilstand for meg. Men vi mennesker er laget for å ville leve, så tror nok overlevelsesinnstinktet tar over uten man er klar over det. Jeg er iallefall glad for at jeg lever, selv med hiv. Det finnes så mye godt i livet, og ting jeg vil oppleve at jeg tar det gode med det onde. Desuten er det mange som lever med verre ting enn hiv.

Skriv en ny kommentar

Camilla Tobekk

Camilla Tobekk

34, Oslo

Jeg fant i 2006 ut at jeg var smittet av hiv. Jeg har siden da lært meg å akseptere og leve med det. Det har til tider vært tunge tider, men jeg har kommet meg sterkere ut av det. Utfordringer står jeg fremdeles ovenfor, og deler her mine gleder og sorger.

Kategorier

Arkiv

hits