Positiv eller realistisk

Jeg vet ikke hvor lenge jeg faktisk orker å gå å håpe.. Skuffelsen hver måned det ikke skjer. Det å prøve å ikke tenke på det, bare se hva som skjer og ta en dag av gangen. Det er ikke lett. Det ligger i bakhodet og ulmer. Jeg kan ikke skru det av uansett hvor mye jeg vil. Jeg blir lei meg når tankene går i den retning. Jeg kan se i butikker på søte barneklær, eller være sammen med andre med barn og tenke at jeg aldri får oppleve det. Det er ikke lett å både være positiv og realistisk på en gang. Jeg sitter liksom midt i og er forvirret.

Én kommentar

Mie

28.07.2013 kl.22:47

Ikke vanskelig å forstå at dette er en tung situasjon å være i! Jeg håper det klaffer... noen ganger er det kanskje lettere å se et halvt år fram over enn hver mnd, om du forstår hvor jeg vil hen? Når tankene ligger der hele tiden er det vanskelig for kroppen å slappe av :( Ønsker virkelig at dere skal få oppleve å få bære et barn fram.

Har ikke så mange trøstende ord, og om jeg hadde hatt det, hadde det nok ikke hjulpet så mye likevel.. når man først har satt seg et mål som man ønsker så inderlig å få oppfylt. Mange klemmer til deg!

Skriv en ny kommentar

Camilla Tobekk

Camilla Tobekk

34, Oslo

Jeg fant i 2006 ut at jeg var smittet av hiv. Jeg har siden da lært meg å akseptere og leve med det. Det har til tider vært tunge tider, men jeg har kommet meg sterkere ut av det. Utfordringer står jeg fremdeles ovenfor, og deler her mine gleder og sorger.

Kategorier

Arkiv

hits