Fortsatt lei meg etter det som skjedde i fjor

Jeg er visst fortsatt ganske påvirket av det som skjedde i fjor, den spontanaborten satte et skikkelig sjokk i meg. Jeg kan fortsatt begynne å gråte når jeg tenker på det, eller snakker om det. Trodde ikke jeg skulle være så påvirket av det nesten et år etter. Men det kan jo også være at det kommer opp i bevisstheten nettopp fordi det er den årstiden igjen. Det påvirker igrunn mye av tankene mine rundt det å gå igjennom assisert befruktningsprosessen. Jeg er redd for at det kan skje igjen. For det var en av de fæleste opplevelsene jeg har hatt. Både det som hendte fysisk med kroppen, men også psykisk. Det at vi hadde gitt opp å få barn, så plutselig finne ut at jeg var gravid. Følelsene og gleden som ble skrudd opp mer og mer i de ukene frem til spontanaborten, og deretter beskjeden om at det ikke var noe liv, men var en blæremola. Tankene som kom, om det var kreft og eventuell cellegift.. Alt var veldig mye og veldig kaotisk en lang stund. Deretter fikk jeg ikke slippe taket fordi jeg måtte ta jevnlige blodprøver i 6 måneder etterpå for å vite at alt var bra. Er jo veldig glad for at det ikke var kreft. Nå er jeg litt tilbake i de deprisive tanker, og føler meg ikke klar for å utsette kropp og psyke for en så stor belastning det vil være å gå gjennom en så krevende prosess. Det er ikke lett å føle det slik, når jeg liksom endelig har sjansen til å kanskje få hjelp. Men det er jo ingen garanti for at det gir resultat, og det å skru forventninger opp for eventuelle gjentatte skuffelser er noe jeg ikke føler jeg orker. Det er en krevende prosess å gå gjennom, det er jo ingen tvil om det. Jeg vil heller ikke risikere å  "ofre" forholdet som jeg og Christian har. Vi er jo utrolig heldig som har hverandre og har det så bra som vi har det. Vi kan jo håpe på et naturlig mirakel, det er jo ingen som vet hva fremtiden bringer. Men nå er det i alle fall veldig mye tanker og følelser i sving hos meg..

3 kommentarer

Mie

09.10.2013 kl.00:04

Ikke godt å ha det på denne måten.. men det vil gå over! Alle sliter vi med noe i livene våre, akurat nå sliter du med dette. Er bare tiden man må bruke som redskap til å skyve de vonde tankene bort. Det kan fort ta tid , men jeg vet du klarer det!!! Forvalt det du har først så må resten komme som det kommer. Syntes du er så fantastisk som jobber deg gjennom tøffe ting med en slik styrke.

Håper ting løser seg, så får du mer plass til harmoni i ditt indre,lykke til :) Klem

Tine

12.10.2013 kl.20:49

God aften! Jeg må bare starte med en ting at denne blogen er den kuleste blogggen på heile denne siden, og nå er jeg ærlig! Jeg beklager at jeg ike har postet komentarer de andre gangene jeg har vært å lest her men nokjen ganger så er jeg barre littegrann trøtt så ender man opp med å la være. Jeg ser nemlig at det er mega munge freke som skriver kommenterer. Jeg har nemlig selv fått dumme kommenterer når jeg hadde side. Det var ufattelig vondt. Jeg håpper inderlig at du ike får noen frekje kommentarer og at du får hundre ganger flere motiverende kommentarer. Nå når jeg ikke lenger har blogg tykjet jeg at jeg skulle sende en lenke til en konk som jeg nettopp har meldt meg på. Premmien er et gave kort. Jeg håper veldig at jeg viner, men lykken med med meg så ønsker jeg at du skal! Det hadde vært utrolig koselig om du deltok!

Camilla Tobekk

12.11.2013 kl.08:25

Mie: Takk for positiv støtte :) Setter pris på det, særlig når de tunge stunder kommer innover meg. Klem tilbake

Skriv en ny kommentar

Camilla Tobekk

Camilla Tobekk

34, Oslo

Jeg fant i 2006 ut at jeg var smittet av hiv. Jeg har siden da lært meg å akseptere og leve med det. Det har til tider vært tunge tider, men jeg har kommet meg sterkere ut av det. Utfordringer står jeg fremdeles ovenfor, og deler her mine gleder og sorger.

Kategorier

Arkiv

hits