En tøff start

Jeg har ikke fått den starten på livet som mamma som jeg hadde sett for meg. Etter at vi kom hjem fra sykehuset var jeg ganske dårlig. Tenkte det sikkert var på grunn av keisersnittet og alt nytt. Men jeg ble bare dårligere og følte meg rett og slett elendig. Var veldig lei meg og gråt masse. Men det er visst helt naturlig med disse barseltårene. Det at jeg var så dårlig gjorde jo også at jeg ikke fikk deltatt i alt det som hører med når man har en ny baby. Så det ble Christian som har gjort stort sett alt. Alt jeg har orket er å holde han og prøve hjelpe det jeg orket. Det hjalp ikke på at jeg følte meg som en dårlig mor med dårlig samvittighet for alt jeg ikke fikk til. Jeg ville jo gjøre alt jeg også. Til slutt fant jeg ut jeg hadde veldig lav blodprosent. Jeg mistet en del mer blod enn vanlig under keisersnittet. Så nå fikk jeg jerntabletter av fastlegen og jeg håpet snart å bli i bedre form. For det å være konstant svimmel med hodepine er veldig slitsomt. Jeg turte ikke være alene med Henrik, og ikke bære han eller noe. Nå skulle jeg bare vente på at jernlageret mitt ble bedre, men så fikk jeg vondt i en arm og ble lagt inn på sykehuset med blodpropp! Jeg hadde blodpropp ved nakken/halsen, noe som tydeligvis ikke er helt vanlig. Jeg ble på sykehuset til observasjon en natt før jeg ble skrevet ut med beskjed om å ta blodfortynnende og vente på det skulle gå over. Da dette skjedde så var det beste for både Henrik og ikke minst Christian som har måttet gjøre alt stort sett alene, å reise til svigermor så han fikk litt avlastning. Jeg var jo ikke til hjelp på noen måte... Det var tungt å ikke ha Henrik hos meg men det var jo det beste for alle parter. Jeg hadde store smerter og hadde først bare fått paracet som ikke hjalp i det hele tatt. Så da jeg fikk sterkere smertestillende av fastlegen og de hjalp. Jeg dro så til svigermor jeg også, så jeg fikk være med Henrik og Christian selv om jeg nå var ganske sliten, veldig vondt og dopa på smertestillende.  Vi ble der en ukes tid. Tiden gikk sakte, men jeg er nå bedre. Smertene har gitt seg, jeg får deltatt mer. Men jeg føler jeg har gått glipp av den første måneden med Henrik, og det er utrolig kjipt. Men vet jo vi har masse tid foran oss. Så får fokusere på det.

2 kommentarer

..

25.07.2015 kl.09:38

Herlighet, skal si du har vært uheldig! Nå kan ting bare bli bedre, håper det er litt bedre allerede <3 kos deg med knøttet deres 😊

😊

19.08.2015 kl.14:06

Håper ting har gått seg litt til en mnd etter! Og at dere har det fint med masse kos!

Skriv en ny kommentar

hits